Livingstone

Da jeg fant ut at jeg skulle bo i Livingstone under mitt Afrika-opphold kjente jeg umiddelbart på en god følelse. Livingstone er Zambias turisthovedstad og er kanskje mest kjent for den verdenskjente fossen Victoria Falls. Byen kan også by på masse spennende mennesker, og jeg føler at vi nesten har stilt et uhørt antall spørsmål angående kulturforskjeller, mat, språk og om hvordan vi burde oppføre oss. Vi stilte også lokalbefolkningen et spørsmål om populasjonen:

 «Hvor mange mennesker bor det egentlig i Livingstone?»

Vi (Jeg, Håkon og Christian; som alle skal bo i Livingstone) hadde naturligvis sjekket med vanligvis troverdige wikipedia på forhånd og funnet ut at det omtrentlige innbyggertallet lå på rundt 150 000. Etter å ha forhørt oss med lokale travere, er vi usikre på om det er manglende informasjonsarbeid og informasjonsflyt gjennom folkemunne som er resultatet av de noe overraskende svarene vi fikk, eller om vi nordmenn rett og slett overreagerer. Resultatet av undersøkelsen kunne vise til både kreativitet og et vidt spekter av oppfatninger, og om det var 10 000 eller 6 millioner innbyggere i byen fant vi egentlig aldri ut. Jeg stoler foreløpig på Wikipedia.   

Jeg har nå vært i Afrika i snart tre dager og jeg har kjent på et ganske stort spenn av inntrykk. Jeg har blant annet allerede blitt tilbudt en rolle som hovedtrener sammen med Håkon for et lokalt fotballag. Ingen av oss nevnte at vi kunne noe som helst om fotball. Jeg har også blitt introdusert for uttrykket «African-time» som i korte trekk betyr at om middagen serveres 18.00 (eller «18 hours» som de sier i Zambia), blir du sittende alene uten verken mat eller selskap i halvannen times tid.

Ellers er det interessant med alle de nye vennene man får. I Zambia virker det som om at uttrykket «alle ukjente mennesker er dine fremtidige venner», gjør seg gjeldende. Om det skyldes at de ønsker å selge meg dupedittene sine, om de er sjokkerte ved synet av en flere meter høy blond mann, eller om de bare er genuint interessert i meg som person, vet jeg ikke. Likevel er det umulig å ikke like den gjestfriheten og evnen den generelle Zambier har til å ta kontakt og smalltalke med oss «muzunguer».

I øyeblikket er alle «YSEP’ere» (Youth Sport Exchange Program) samlet på Kaazmein Lodge der vi blir kurset før vi skal ut i felt og treffe vertsfamiliene våre den 3. September. Jeg gleder meg til dagene og ukene fremover og ser fram til å bli enda bedre kjent med Livingstone og å treffe vertsfamilien min.

Dere hjemme er selvfølgelig også savnet.

Slenger også med noen bilder så dere kan få et lite inntrykk av hvordan ting ser ut her nede.