En mzungus reise i Afrika: Hverdag

På mandag startet jeg på jobb, og til tross for at jeg har vært i Zambia i en måneds tid, føler jeg at det først nå oppholdet mitt startet på ordentlig. Jeg er her for å gjøre en jobb, og å endelig få ta fatt på arbeidsoppgavene mine skal bli godt.

Jeg hadde snakket med sjefen min, Caro, på telefon et par ganger, men var veldig spent på å se hvordan damen, som på forhånd har blitt beskrevet med store ord av tidligere fredskorpsarbeider Markus, så ut. Hun møtte meg mandag morgen til avtalt tid og viste meg kontoret der Edusport holder til. Selv om kontoret i Norge ville blitt beskrevet som både primitivt og gammeldags, synes jeg at kombinasjonen med «byens beste nett» og en deltidsfungerende vifte gjør at kontorfasilitetene trekkes kraftig opp. Jeg er i hvert fall fornøyd! Hun fortalte meg at arbeidsdagene ville vare fra ni til fire og at det også ville bli perioder med en del helgearbeid.

I går tikket det inn en tekstmelding fra Response Network om at jeg og Håkon hver onsdag klokken halv ti var invitert til vafler og kaffe på hovedkontoret deres nede i byen. Vi stilte selvfølgelig opp, og midt i vaffelgomlingen traff vi blant annet på norske Ragnhild, som jobbet som ergoterapeut i byen. Utenom gode safari- og raftingtips serverte hun meg også historien om bygget der Edusport-kontoret ligger. Det gigantiske bygget ble opprinnelig bygget som et hotell. Grunnen til at hotellplanene måtte skrinlegges var visstnok at det ble funnet store skjevheter i byggets konstruksjon. Jeg håper likevel at jeg som tvangskristen her nede og «med Jesus i blodet» (Sitat fra en av byens taxisjåfører), vil komme meg gjennom året uten at bygget raser sammen.

Morgentrening er også et fenomen jeg har blitt kjent med her nede. I Oktober vil termometeret bikke gode fem og tredive grader, så hvis du ønsker å få trent her nede, må det skje på morgenen. Jeg og Håkon har tatt utfordringen på strak arm og ved hjelp av en lillebror som truer med å sende inn en ulende lekebil på rommet hvis jeg ikke står opp, har det så langt gått fint å komme seg opp om morgenen. Utenom varmen, møter vi også andre utfordringer når det kommer til treningen; På det første treningssenteret vi kjøpte oss inn, var eieren uten forståelse for at markløft kunne bråke og fortalte oss at han løftet langt tyngre enn oss og gjorde det at på til lydløst. Nå har vi kjøpt oss inn på et annet treningssenter, der vi allerede har blitt forfremmet som dj’s.

En annen utfordring vi har støtt på er vannmangelen Livingstone kjenner på under tørkeperioden. Dusjing etter trening er med andre ord svært vanskelig å få til. Etter et par dager med utilgivelig svettelukt ved oppstart på jobb, så vi oss nødt til å gjøre noe med saken, og vi tok dermed kontakt med Livingstone backpackers. Vi foreslo en byttehandel med swing-kurs (med Håkon som hovedinstruktør, og med meg på slep for å vise hvordan det ikke gjøres), noen kroner og hyppige bidrag til baren og restauranten mot å få dusje der etter trening. Vi venter spente på svar.

På førstkommende Lørdag har Caro utfordret meg til å holde en session rundt temaet «basic first aid» på en workshop i regi av Edusport. Jeg har foreløpig spurt google om hjelp til pensum, så det blir spennende å se om jeg velger å sette fokus på temaet «hvordan stoppe neseblod» eller «rusk i øyet»...