Livingstone

Da jeg fant ut at jeg skulle bo i Livingstone under mitt Afrika-opphold kjente jeg umiddelbart på en god følelse. Livingstone er Zambias turisthovedstad og er kanskje mest kjent for den verdenskjente fossen Victoria Falls. Byen kan også by på masse spennende mennesker, og jeg føler at vi nesten har stilt et uhørt antall spørsmål angående kulturforskjeller, mat, språk og om hvordan vi burde oppføre oss. Vi stilte også lokalbefolkningen et spørsmål om populasjonen:

 «Hvor mange mennesker bor det egentlig i Livingstone?»

Vi (Jeg, Håkon og Christian; som alle skal bo i Livingstone) hadde naturligvis sjekket med vanligvis troverdige wikipedia på forhånd og funnet ut at det omtrentlige innbyggertallet lå på rundt 150 000. Etter å ha forhørt oss med lokale travere, er vi usikre på om det er manglende informasjonsarbeid og informasjonsflyt gjennom folkemunne som er resultatet av de noe overraskende svarene vi fikk, eller om vi nordmenn rett og slett overreagerer. Resultatet av undersøkelsen kunne vise til både kreativitet og et vidt spekter av oppfatninger, og om det var 10 000 eller 6 millioner innbyggere i byen fant vi egentlig aldri ut. Jeg stoler foreløpig på Wikipedia.   

Jeg har nå vært i Afrika i snart tre dager og jeg har kjent på et ganske stort spenn av inntrykk. Jeg har blant annet allerede blitt tilbudt en rolle som hovedtrener sammen med Håkon for et lokalt fotballag. Ingen av oss nevnte at vi kunne noe som helst om fotball. Jeg har også blitt introdusert for uttrykket «African-time» som i korte trekk betyr at om middagen serveres 18.00 (eller «18 hours» som de sier i Zambia), blir du sittende alene uten verken mat eller selskap i halvannen times tid.

Ellers er det interessant med alle de nye vennene man får. I Zambia virker det som om at uttrykket «alle ukjente mennesker er dine fremtidige venner», gjør seg gjeldende. Om det skyldes at de ønsker å selge meg dupedittene sine, om de er sjokkerte ved synet av en flere meter høy blond mann, eller om de bare er genuint interessert i meg som person, vet jeg ikke. Likevel er det umulig å ikke like den gjestfriheten og evnen den generelle Zambier har til å ta kontakt og smalltalke med oss «muzunguer».

I øyeblikket er alle «YSEP’ere» (Youth Sport Exchange Program) samlet på Kaazmein Lodge der vi blir kurset før vi skal ut i felt og treffe vertsfamiliene våre den 3. September. Jeg gleder meg til dagene og ukene fremover og ser fram til å bli enda bedre kjent med Livingstone og å treffe vertsfamilien min.

Dere hjemme er selvfølgelig også savnet.

Slenger også med noen bilder så dere kan få et lite inntrykk av hvordan ting ser ut her nede.

Avreise

Tiden er kommet. Jeg skal endelig dra til Afrika. I ett år. 

Da jeg en sen februarnatt søkte som idrettsfrivillg gjennom NIFs prosjekt "Idrettens fredskorps" hadde jeg for å være helt ærlig ikke den helt store troen på at jeg skulle bli valgt ut som én av elleve heldige som fikk reise ett år til Afrika. Noe skjedde likevel og ballen må åpenbart ha rullet min vei, for nå kan jeg nesten kjenne lukten av Afrika.
 
Jeg drar til Zambia, nærmere bestemt Livingstone, og skal bo i en vertsfamilie mens jeg jobber for den nasjonale organisasjonen Edusport. Her skal jeg arbeide med barn og unge med idrett som hovedverktøy. Det er i kritisk korte trekk min hverdag det neste året. DET NESTE ÅRET, folkens!

Med tanke på at jeg skal være borte en betydelig stund, tenkte jeg at det kunne være interessant å lage en blogg hvor jeg jevnlig kunne oppdatere venner, bekjente og muttern med diverse kulturkrasjer, reiser og overlevelsestips under oppholdet mitt.

Til tross for at jeg selv har stor tro på at dette året kommer til å gå bra, kjenner jeg til flere kritiske røster som føler på noe annet og dette er for bettingfolket også en kjempemulighet til å tjene noen kroner. Tippekonkurransen "Hvor lenge overlever Nicolaj i Zamiba?" ble opprettet av min småkritiske bror og det har allerede tikket inn store spill på "han tar første flyet hjem" og "han holder til førstkommende onsdag".

Nå skal jeg gjennom et tredagerskurs i Sørmarka før snuten vendes i retning Afrika og reisen begynner..