Ørepluggene settes i øret, og Nico & Vinz disker opp med
den nye låten «runnin» i det jeg runder hjørnet som symboliserer starten på hovedveien.
Foran meg går en liten skolejente med uniform og litt for store pensko med
nedtråkkete hæler. Damene utenfor kirken vinker som vanlig i min retning og jeg
smiler pent tilbake. Det er overskyet i dag og jeg kan faktisk kjenne en liten bris
i den vanligvis klamme og varme luften. Jeg tror temperaturen må ha sneket seg
ned til knappe seks-syvogtyve grader. Jeg gliser litt for meg selv. Humøret
mitt kan variere her i Afrika og noen dager føles som et eneste stort mas. I
dag er derimot humøret på topp. Tre turister jogger forbi meg og vi smiler til
hverandre. Jeg åpner pakken med tyggis jeg kjøpte i går, og kjenner litt på
smaken av frisk mint. Det neste som møter meg er en kar med en oransjefarget
Mizuna-treningstrøye, mørk slengbukse og pensko med zambias farger inngravert
på hælen av skoen. «Stilsikker type», tenker jeg. Totos «Rosanna» har tatt over
showet på øret, og ti små minutter senere nærmer jeg meg byen. Jeg krysser
veien på samme sted som alltid og ser meg både til høyre og venstre. Bilene
kommer fra alle kanter og det er nesten bare kreativiteten som begrenser den
aggressive tilnærmingen de lokale taxisjåførene har til trafikkregler.
Før jeg kan dra til gymet må jeg raskt
innom stamboden min for å handle inn vann til økten. Fire små flasker koster ti
kwacha. To store ni. Jeg tar bestillingen på Nyanja. «Zikomo» (takk), sier jeg
og tar med meg de fire vannflaskene som ligger i en tynn, svart plastpose. Sekunder
etter passerer jeg den lokale fastfoodgiganten «Foodpalace», og gutta vasker
som vanlig på dette tidspunktet av døgnet flisene utenfor kjøkkenet. «Muli
bbwanchi?», roper de nærmest i kor etter meg. Jeg gliser, gir dem tommelen og
svarer at alt er i skjønneste orden. Jeg tar en venstresving opp sidegaten som
leder til treningssenteret, og i det jeg kommer inn i toetasjerbygget der gymet
ligger blir jeg oppmerksom på den lille, botaniske hagen som ligger i
midtgangen. Den var usedvanlig flott i dag. Det ser nesten ut som at de har
plantet nye blomster der siden jeg sist ofret den min oppmerksomhet. Fokus
rettes så igjen mot musikken jeg har på øret og jeg tar et retningsbestemt steg
mot venstre. Jeg velger alltid venstresiden. Høyresiden har jeg kun prøvd én
gang tidligere. Det føltes på en eller annen måte feil. Jeg tusler opp trappen
som fører til treningssenteret.
Dagens trening består av hang-ups
og roing. Mange sett, få og tunge repetisjoner. Jeg legger fra meg sekken min
og posen med vann langs skyvedøren som leder inn mot toalettene og kontoret til
eieren. Jeg gjennomfører et oppvarmingssett på skuldrene og legger samtidig merke
til den skitne singleten jeg har på. Det vanligvis hvite stoffet er preget av
gårsdagens fotballøkt og kan nå minne om et vaskeobjekt. Likevel kjenner jeg på
en herlig følelse.
Treningsøkten tar halvannen time og
jeg går i retning Livingstone Backpackers for å ta en velfortjent dusj. Der
treffer jeg på Stephen. Gårsdagens Champions League-kamper diskuteres i noen
minutter og jeg bestiller meg samtidig en kopp kaffe. Stephen har det åpenbart
travelt og forsvinner like etter. Jeg drar opp Iphonen av lommen og sjekker
klokka selv. Det er femten minutter til oppmøte og jeg kan konkludere med at
jeg har usedvanlig dårlig tid selv. Jeg heller litt melk i kaffen før jeg kaster den
i meg og hopper i dusjen. Stresset blir likevel fort snudd til glede når jeg
tenker på hvor heldig jeg er. Jeg skal ha gymtime med den herlige gjengen i andreklasse
på Namatama Primary School!
|
Ungene elsker å leke! |
|
Meg, Sam, Stephen og Sander på tur i byen. |
|
Størstedelen av søskenflokken på Independence Day. |
|
På safari med Håkon i Botswana. |
|
Gutta på Linda West Basic School! |