På kollisjonskurs

Forrige helg var NIF på besøk i Livingstone. Min kontaktperson i NIF, Lind, var på besøk blant annet for å sjekke hvordan jeg bodde og for å sjekke at alt var som det skulle i mitt nye hjem. Etter en halvtime med smalltalk og med bekreftelse fra både meg og familien om at alt gikk bra, tuslet jeg og Lind i retning byen for å finne et taxi. Lind skulle naturligvis også besøke Håkon når hun først var i Livingstone, og jeg bestemte meg for å henge meg på. Etter et par, tre minutter langs hovedveien ble vi plukket opp av en forbipasserende taxi. Vi forklarte at vi skulle til Damboua. Fra sentrum til Damboua er hovedveien asfaltert, så det er kun de siste femti meterne du møter på den karakteristiske sandete vegen. For å ikke bli sittende fast er trikset her å gi nok gass. Taxisjåføren så ut til å ha kjørt der før og manøvrerte seg rutinert gjennom veisporene og unngikk samtidig «sandplaning». Så parkerte han bilen utenfor den store, gråfargede porten som skjermer Håkons hus fra gaten. Han satte bilen i frigir og dro brekket. Mens jeg tok av meg bilbeltet var Lind i baksetet i ferd med å åpne opp døren. Så smalt det. Voldsomt. Lind fikk åpenbart en nakkesleng og knærne mine fikk kjenne på dashbordets kantete konstruksjon. Jeg snudde meg mot baksetet og så på Lind. Hun så sjokkert ut, men fikk etter et halvsekund bekreftet at det gikk greit med nakken. Verken jeg, Lind eller taxisjåføren forsto helt hva som hadde skjedd. En bil hadde åpenbart kommet inn i de lave sanddynene i altfor høy fart og ikke rukket å bremse. Resultatet var en kjempekrasj. Jeg snudde meg enda en gang mot Lind og utvekslet noen ord før jeg i forlengelsen av blikket mitt fikk øyekontakt med sjåføren i bilen bak. Det var BJ. Hostfaren til Håkon. Han smilte. Jeg forsto pent lite av hva som hadde skjedd i utgangspunktet, men nå hadde hele episoden utviklet seg til å bli helt absurd. Var dette ment som en morsom velkommengest? Eller var dette rett og slett afrikansk humor? Jeg følte at jeg trengte et par sekunder på å roe ned adrenalinet før jeg åpnet bildøren og gikk ut. Ikke overraskende ble jeg møtt av en stor bulk da jeg gikk for å sjekke skadeomfanget på bilen. I neste øyeblikk snudde jeg meg mot BJ, som fortsatt satt i bilen. Nå ristet han på hodet og så fortvilet ut. «What are you doing?» spurte jeg med en kritisk tone og han svarte at bremsene ikke virket før han så ned i bakken. Senere kom det fram at det var dårlig sikt grunnet lav sol og litt for ivrig gassing for å ikke spinne seg fast i sanden som var grunnen til krasjen.

Hele situasjonen var ganske skremmende. I etterkant klarer jeg likevel å smile og le litt av det. Dette var tross alt første møte mellom Lind og BJ. Samtidig synes jeg fryktelig synd på taxisjåføren som nå står uten jobb. Jeg møtte ham på butikken en ukes tid senere og han fortalte at han hadde blitt satt i karantene av sjefen grunnet krasjen. Håper virkelig at BJ ordner opp etter seg. Vi sto parkert da han kom krasjende inn, så kjøringen hans er på mange måter helt utilgivelig.

På ettermiddagene og i helgene bruker både jeg og Håkon mye tid på Livingstone backpackers. Vi nyter godt av å ha et miljø som ikke er knyttet opp mot jobben. To av våre nærmeste kompiser heter Steven og Sam, henholdsvis fra Skottland og Australia. Steven er med i den daglige driften av backpackeren og vi har gjennom han fått innpass på en «Sunday roast» på en gård et lite stykke utenfor byen. Med forrett, hovedrett, dessert og god drikke servert ut over hele søndagsformiddagen har dette blitt et aldri så lite ukentlig høydepunkt.

En annen smaksopplevelse som også må nevnes er isblokkene man får kjøpt for én krone i baren på backpackeren. Du kan velge mellom grønn og blå. Rent estetisk kan den minne om den klassiske joystikken man fikk kjøpt på fotballskolen tilbake i tiden. Likevel er dette en mer kompakt sak. Og du må virkelig være en harding for å komme deg gjennom de første sekundene av den blå isen. Sam konkluderte med at det smaker gift. Jeg er kun delvis enig. Det første slurpet du suger til deg er i hvert fall for de fleste ganske brutal. Noen små sekunder senere er isen derimot nesten smakløs og helt uten farge. Hvorfor denne isen har blitt en slager vet jeg ikke. Men jeg anbefaler på det sterkeste å ta en helgetur til Livingstone så dere får testet ut både søndagsroasten og isen. Dere vil ikke angre. 

                                       

                                           Meg og Sams første isblokk. Vi startet rolig ut med den grønne

Gym med 2. klasse på Namatama Primary School. Et høydepunkt!

Vi har blitt en fin trio. Godt å ha noen lokale i trenerteamet som kan språket. Fra venstre: Mwuaba, Annie og meg. 

Under forrige lifeskill session sto "trust" på timeplanen og hva var vel da mer naturlig enn å gjennomføre the trust fall? 

En geit ligger klar for slakting.

Jeg kjøpte inn to agilitystiger. De er meget populære. Her er Annie i aksjon. 

Graduation party og vodka

Hvor skal jeg starte?

Store høytalere og treningstøy på graduationparty.

Fredag formiddag var Edusport og Sport in Action invitert på et graduation-party litt utenfor byen. Jeg og Håkon stilte opp som representanter for organisasjonene sammen med sjefene våre. Hva vi egentlig gjorde der, har jeg ingen anelse om. Hvis det var for å kaste glans over arrangementet, strøk vi med stor stil. Håkon hadde nemlig på seg treningsklær, og jeg stilte opp i en sliten t-skjorte. Avgangselevene derimot var dressa opp i ren amerikansk stil med grønne kapper og store hatter, mens stolte foreldre møtte opp finpyntet i dress og kjoler. Vi koste oss uansett stort og et par halvsprengte trommehinner og litt kontorarbeid senere var det plutselig mørkt i Livingstone.

Fredagskvelden var satt av til bursdagsfeiring. Hostbroren til Håkon, som lokalt bare kalles «BJ», fylte år og ville gjerne ha oss med ut for å feire. Penias, kompisen til BJ, var kveldens sjåfør og hadde fått instruksen «pick up Nicolaj at Highlands». Han var en liten halvtime forsinket, noe som kunne vitne om at denne fyren var en presis type (Ref: African time). Jeg fikk omsider satt meg inn i bilen, og kjente at jeg gledet meg til kvelden. Blikket som møtte meg da jeg satt meg inn forsto jeg ingenting av. Han begynte å kjøre og jeg småpratet litt med Håkon som satt i forsetet som kartleser. En meget oppgitt mann snudde seg og så på meg en gang til før han igjen festet blikket på veien. Så begynte han å glise. Han forklarte meg at han trodde han var sendt til Highlands for å hente sprit til festen. I Zambia er nemlig «Nikolaj» mest kjent som vodka.

Både Penias og BJ har vist seg å være herlige typer. Penias fortalte oss utover kvelden at han hadde hatt en traumatisk periode mens han gikk på higschool. Han hadde første skoledag blitt ropt opp for registrering som alle andre førsteårsstudenter. Problemet var bare at navnet hans ble uttalt med stum «a». Dere kan selv gjette hva han ble kalt de neste tre årene.

BJ, derimot, har nytt stor sosial suksess opp gjennom ungdomsårene. Han er etter hva jeg kan forstå en damebedårer av rang og står bak sitatet «there are so many fish in the river, Nicolaj». Han sitter også på en street knowledge få andre kan matche. Når han må prompe for eksempel, står han alltid utenfor fastfoodkjeden Hungry Lion. Han har fortalt oss at der sprøytes det ut luft gjennom et ventilasjonsanlegg, noe som gjør at ingen vil oppdage deg.

På jobbfronten er det fullt kjør. Jeg har seks økter fordelt utover uken. Mandag og Fredag er dog uten sessions noe som gjør at det blir travelt resten av dagene. I tillegg skal jeg gå på språkkurs både tirsdag og torsdag for å lære meg litt av det lokale språket «Nyanja». Arbeidet er veldig variert, og jeg er alt fra gymlærer, fotballtrener til ansvarlig for en time med barn og ungdom med funksjonsnedsettelser.

Gjennom uken har jeg også fått to assistenter som skal være med meg på øktene fremover. Det skal bli godt å få hjelp når jeg har gym med 51 andreklassinger og fotballtreninger med 38 gutter. 

Dette er timeplanen min. Har trening med fotballgjengen også på torsdager.

Det søppelspisende eselet. På vei til Namatana Primary School.

Dette er størstedelen av andreklassingene jeg har i gym