Fotball er en verdensomspennende idrett og har også en stor oppslutning i Zambia. Men fotball er for gutter. På verdensbasis var det i år 2000 cirka 30 millioner kvinnelige fotballspillere. I Livingstone skal du lete en stund før du finner noe som ligner på et kvinnelig fotballag.
I Januar startet jeg opp en treningsgruppe for jenter som
ønsker å spille fotball. Så langt har det vært treninger hver torsdag. Gruppen
består i hovedsak av tolv- og trettenåringer med innslag av noen som er litt
eldre. Noen har spilt litt fotball før, et par har spilt mye fotball mens
resten er å regne som veldig uerfarne. Det er stor variasjon når det kommer til
deltakelse, og vi har vært alt fra seks til nesten tjue stykker. Siden oppstart
har vi nå klart å skape en kjerne på cirka åtte jenter som møter opp hver gang
til avtalt tid. Det er en start.
Første trening. Jeg møtte opp på Linda West, som er banen
der vi har treninger. Klokken var 16.00. Jeg kunne som vanlig spore energiske
og lekne fotballspillere. Stort sett alle var gutter, naturligvis. Jeg fikk
samlet sammen de tre-fire jentene som var tilstede og med hjelp fra Kleiv (en
av praktikantene mine), fikk vi satt opp stigene som skulle brukes til
oppvarming. Det gikk fem minutter og vi var nå godt i gang med diverse
koordinasjonsøvelser som jentene åpenbart likte. Et kulturarrangement et
tjuetallsmeter lengre borte var på samme tidspunkt ferdig og både gutter og
jenter kom strømmende til for å se hva som skjedde borte ved disse stigene. De
ble stående og kikke noen minutter før de fikk tilbudet om å være med å leke.
Ingen turte. Vi fortsatte å hoppe og sprette i et halvminutt til før den første
jenta våget å gå bakerst i den ene køen. Så skulle alle være med. Vi gikk fra å
være fire stykker til å være i overkant av tjue på et par sekunder. «Herlig»,
tenkte jeg!
Etter noen enkle øvelser der vi skulle føre ball og gjøre
noen tekniske variasjoner gikk vi over til spill. Jeg var spent på om de kunne
reglene, og om de forsto det taktiske hovedprinsippet i fotball. Jeg så meg
tidlig nødt til å forklare at man skulle forsvare det ene målet og prøve å
score på det andre. Vi var enige om at det var lurt. Deretter var det stor
forvirring rundt hva som skjedde hvis ballen gikk utenfor linjene. Innkast. Man
må kaste med to hender. Begge armene bak hodet. Og du har ikke lov til å hoppe.
To av tre instrukser satt, og det ble stopp i spillet for å øve på å ikke hoppe
mens man kastet. Til tross for ekstrem varme holdt jentene fokus i god time og
fikk lært seg noen elementære regler og viktigst av alt; de fikk beveget seg og
hatt det morsomt i en ellers kjedelig hverdag.
