Hverdag

På mandag startet jeg på jobb, og til tross for at jeg har vært i Zambia i en måneds tid, føler jeg at det først nå oppholdet mitt startet på ordentlig. Jeg er her for å gjøre en jobb, og å endelig få ta fatt på arbeidsoppgavene mine skal bli godt.

Jeg hadde snakket med sjefen min, Caro, på telefon et par ganger, men var veldig spent på å se hvordan damen, som på forhånd har blitt beskrevet med store ord av tidligere fredskorpsarbeider Markus, så ut. Hun møtte meg mandag morgen til avtalt tid og viste meg kontoret der Edusport holder til. Selv om kontoret i Norge ville blitt beskrevet som både primitivt og gammeldags, synes jeg at kombinasjonen med «byens beste nett» og en deltidsfungerende vifte gjør at kontorfasilitetene trekkes kraftig opp. Jeg er i hvert fall fornøyd! Hun fortalte meg at arbeidsdagene ville vare fra ni til fire og at det også ville bli perioder med en del helgearbeid.

I går tikket det inn en tekstmelding fra Response Network om at jeg og Håkon hver onsdag klokken halv ti var invitert til vafler og kaffe på hovedkontoret deres nede i byen. Vi stilte selvfølgelig opp, og midt i vaffelgomlingen traff vi blant annet på norske Ragnhild, som jobbet som ergoterapeut i byen. Utenom gode safari- og raftingtips serverte hun meg også historien om bygget der Edusport-kontoret ligger. Det gigantiske bygget ble opprinnelig bygget som et hotell. Grunnen til at hotellplanene måtte skrinlegges var visstnok at det ble funnet store skjevheter i byggets konstruksjon. Jeg håper likevel at jeg som tvangskristen her nede og «med Jesus i blodet» (Sitat fra en av byens taxisjåfører), vil komme meg gjennom året uten at bygget raser sammen.

Morgentrening er også et fenomen jeg har blitt kjent med her nede. I Oktober vil termometeret bikke gode fem og tredive grader, så hvis du ønsker å få trent her nede, må det skje på morgenen. Jeg og Håkon har tatt utfordringen på strak arm og ved hjelp av en lillebror som truer med å sende inn en ulende lekebil på rommet hvis jeg ikke står opp, har det så langt gått fint å komme seg opp om morgenen. Utenom varmen, møter vi også andre utfordringer når det kommer til treningen; På det første treningssenteret vi kjøpte oss inn, var eieren uten forståelse for at markløft kunne bråke og fortalte oss at han løftet langt tyngre enn oss og gjorde det at på til lydløst. Nå har vi kjøpt oss inn på et annet treningssenter, der vi allerede har blitt forfremmet som dj’s.

En annen utfordring vi har støtt på er vannmangelen Livingstone kjenner på under tørkeperioden. Dusjing etter trening er med andre ord svært vanskelig å få til. Etter et par dager med utilgivelig svettelukt ved oppstart på jobb, så vi oss nødt til å gjøre noe med saken, og vi tok dermed kontakt med Livingstone backpackers. Vi foreslo en byttehandel med swing-kurs (med Håkon som hovedinstruktør, og med meg på slep for å vise hvordan det ikke gjøres), noen kroner og hyppige bidrag til baren og restauranten mot å få dusje der etter trening. Vi venter spente på svar.

På førstkommende Lørdag har Caro utfordret meg til å holde en session rundt temaet «basic first aid» på en workshop i regi av Edusport. Jeg har foreløpig spurt google om hjelp til pensum, så det blir spennende å se om jeg velger å sette fokus på temaet «hvordan stoppe neseblod» eller «rusk i øyet»...

Kontorplassen min, med den sagnomsuste vifta i bakgrunnen.

Caro.

Vi fant en popcornbod etter å ha gått oss bort i communityen.

Den lå som en savanne i ørkenen. 

Her har Christian akkurat fått en ny volleyball og en hot wheels-lekebil!

Ambassadebankett og en litt for lang Jenka-lenke

Forrige helg var alle idrettfredskorpserne invitert til Scandinavian Sport Day arrangert av den norske ambassaden i Lusaka. Norge, Sverige, Danmark og Finland var representert, og vi skulle blant annet konkurrere i grener som fotball, volleyball, svømming, støvelkasting og tautrekning.

Kristoffer, Jon Eivind og Christian hadde tatt turen til Lusaka en liten dag før meg og Håkon som kom fra Livingstone. Fredag ettermiddag, på vaffelbesøk på ambassaden fikk de streng beskjed om å videreformidle beskjeden om at vi for alt i verden ikke måtte vinne i år. Vinnernasjonen må stå som arrangør for lekene året etter, og de mente at vi historisk sett vant litt for ofte. Vi kruste dermed inn til en småpen andreplass.

Det er også vært og nevne at vi hadde fått ansvaret for oppvarmingen til arrangementet og som det ble konkludert med internt i fredskorpsgjengen tidligere i uken, ville det kanskje være et sted mellom tjue og tredive deltakere med på arrangementet. Oppvarmingsopplegget ble spikret på veien til sportslekene tidlig lørdags morgen og etter tre og et halvt minutt diskusjon, fant vi ut med samtykke fra taxisjåføren at jenka ville være en god måte å varme opp på. Da vi kom fram og forsto at det var nærmere hundre og femti deltakere, var halvstore svetteperler å spore på samtlige ysep-pannebrasker. En svært lang Jenkalenke og et dårlig planlagt festantrekk senere var dagen over. Personlig vil jeg beskrive dagen som helt kanon, selv om hettegenser og shorts er kritikkverdig på en ambassadebankett. Jeg skylder på dårlig informasjonsflyt i forkant av arrangementet. Og det lite flatterende antrekket er jo en god historie i seg selv.

Mandagen; altså to dager, ett kasinobesøk, én ny tennisracket og femten Idoform-piller senere, sto vi oppstilt i en 2-1-1 formasjon utenfor immigrasjonskontoret. Håpet var å få med oss arbeidstillatelse ut. Taktikken om å ligge lavt å kjøre kontringer når det var mulig, røk i vasken allerede etter fem minutters venting. Håkon ble rastløs og prøvde seg på en «human-flag» i inngangspartiet mens Christian foreviget øyeblikket med kameraet sitt. Verken fotografering eller human-flag var særlig populært. Midlertidig oppholdstillatelse på én måned ble for mitt vedkommende i hvert fall ordnet, og et snarlig gjensyn med Lusaka er dermed ikke til å unngå.

I morgen tidlig går turen tilbake til Livingstone og hverdagen som nyadoptert afrikaner kan forhåpentligvis snart begynne. Dere hører snart fra meg igjen, betcheeees! 

Popcorn for en halv krone.

Vi investerte i nye skjorter og dro på kasino. Vi preger motebildet her nede. 

Gris i bakhagen på Lusaka backpackers. Krissa sparket meg ned...

Kamwala-markedet. 

Tautrekning under Scandinavian Sport Day.

Forsoningsaktivitet.

Sebraselfie og celebrity cutzz

Victoria Falls. Sebraselfies. En lokal barbershop. En vertsfamilie med 6 unger. Billiardkonger. Cornflakes med varm melk. Celebrity cutz. Afrikansk tid. Og en bartender som legger til alle lodgegjestene på Facebook.

Den siste uken har vært slitsom, lærerik og givende. Vi er nå ferdige med general orientation og etter en måned med sammenhengende kursing begynner jeg nå å bli klar for litt praksis.

Jeg har også truffet vertsfamilien min og jeg må si at førsteinntrykket var fantastisk. Jeg har to søstre og fire brødre. Og en hønsefarm i bakhagen.

For å forberede oss før vi blir satt ut i arbeid og i den afrikanske kulturen på egenhånd har vi valgt å kaste oss ut i det som finnes av utfordringer. Vi har blant annet prøvd oss på den krevende øvelsen sebraselfie, som lokalt omtales som «et risikofylt eksperiment». Lodgen består av et nokså stort naturområde og her vandrer altså to smågretne sebraer rundt. Den eneste som har kontroll på disse villbassene er den ene gartneren. Han har stein i lomma og en brukbar kastearm. Resten av oss må passe på å ikke bli løpt ned. Og samtidig ta selfies.

Til tross for mye kursing har vi hatt et par fridager. Lørdagen benyttet jeg, Kristoffer og Christian tiden til å gjøre noe med den viltvoksende skjeggveksten vi hadde, og trasket i retning byen. Vi skulle for første gang til en barbershop. Her kunne vi også hente inspirasjon fra diverse celebrities som dere kan se på bildet under. Vi vurderte en del frekke varianter, men endte opp med en klassisk glattbarbering. Og som Kristoffer så fint påpekte da vi var på vei hjem: "Vi kom inn som menn, og gikk ut som gutter.."

Det er også vært å nevne at vi tok turen til Victoria Falls på tirsdag og fikk sett den spektakulære fossen på nært hold. ganske vilt. 

Sebraselfie

Den lokale DJ'en.

En hysterisk inspirasjonsplakat på barbershopen!

Victoria Falls.