En mzungus reise i Afrika: En morgen i Zambia

Ørepluggene settes i øret, og Nico & Vinz disker opp med den nye låten «runnin» i det jeg runder hjørnet som symboliserer starten på hovedveien. Foran meg går en liten skolejente med uniform og litt for store pensko med nedtråkkete hæler. Damene utenfor kirken vinker som vanlig i min retning og jeg smiler pent tilbake. Det er overskyet i dag og jeg kan faktisk kjenne en liten bris i den vanligvis klamme og varme luften. Jeg tror temperaturen må ha sneket seg ned til knappe seks-syvogtyve grader. Jeg gliser litt for meg selv. Humøret mitt kan variere her i Afrika og noen dager føles som et eneste stort mas. I dag er derimot humøret på topp. Tre turister jogger forbi meg og vi smiler til hverandre. Jeg åpner pakken med tyggis jeg kjøpte i går, og kjenner litt på smaken av frisk mint. Det neste som møter meg er en kar med en oransjefarget Mizuna-treningstrøye, mørk slengbukse og pensko med zambias farger inngravert på hælen av skoen. «Stilsikker type», tenker jeg. Totos «Rosanna» har tatt over showet på øret, og ti små minutter senere nærmer jeg meg byen. Jeg krysser veien på samme sted som alltid og ser meg både til høyre og venstre. Bilene kommer fra alle kanter og det er nesten bare kreativiteten som begrenser den aggressive tilnærmingen de lokale taxisjåførene har til trafikkregler.

Før jeg kan dra til gymet må jeg raskt innom stamboden min for å handle inn vann til økten. Fire små flasker koster ti kwacha. To store ni. Jeg tar bestillingen på Nyanja. «Zikomo» (takk), sier jeg og tar med meg de fire vannflaskene som ligger i en tynn, svart plastpose. Sekunder etter passerer jeg den lokale fastfoodgiganten «Foodpalace», og gutta vasker som vanlig på dette tidspunktet av døgnet flisene utenfor kjøkkenet. «Muli bbwanchi?», roper de nærmest i kor etter meg. Jeg gliser, gir dem tommelen og svarer at alt er i skjønneste orden. Jeg tar en venstresving opp sidegaten som leder til treningssenteret, og i det jeg kommer inn i toetasjerbygget der gymet ligger blir jeg oppmerksom på den lille, botaniske hagen som ligger i midtgangen. Den var usedvanlig flott i dag. Det ser nesten ut som at de har plantet nye blomster der siden jeg sist ofret den min oppmerksomhet. Fokus rettes så igjen mot musikken jeg har på øret og jeg tar et retningsbestemt steg mot venstre. Jeg velger alltid venstresiden. Høyresiden har jeg kun prøvd én gang tidligere. Det føltes på en eller annen måte feil. Jeg tusler opp trappen som fører til treningssenteret.

Dagens trening består av hang-ups og roing. Mange sett, få og tunge repetisjoner. Jeg legger fra meg sekken min og posen med vann langs skyvedøren som leder inn mot toalettene og kontoret til eieren. Jeg gjennomfører et oppvarmingssett på skuldrene og legger samtidig merke til den skitne singleten jeg har på. Det vanligvis hvite stoffet er preget av gårsdagens fotballøkt og kan nå minne om et vaskeobjekt. Likevel kjenner jeg på en herlig følelse.

Treningsøkten tar halvannen time og jeg går i retning Livingstone Backpackers for å ta en velfortjent dusj. Der treffer jeg på Stephen. Gårsdagens Champions League-kamper diskuteres i noen minutter og jeg bestiller meg samtidig en kopp kaffe. Stephen har det åpenbart travelt og forsvinner like etter. Jeg drar opp Iphonen av lommen og sjekker klokka selv. Det er femten minutter til oppmøte og jeg kan konkludere med at jeg har usedvanlig dårlig tid selv. Jeg heller litt melk i kaffen før jeg kaster den i meg og hopper i dusjen. Stresset blir likevel fort snudd til glede når jeg tenker på hvor heldig jeg er. Jeg skal ha gymtime med den herlige gjengen i andreklasse på Namatama Primary School!