En mzungus reise i Afrika: En sorgens tyv med ny datamaskin

Del 1/2

Den 24. oktober feiret hele Zambia femti års uavhengighet og Livingstone var på alle måter en by i både forening og feststemning. Det var store parader i gaten, det var zambiske flagg så langt øyet kunne se og både store og små var dresset opp. Til tross for en massiv fest ble feststemning snudd til sorg og begravelse ikke lenge etter. Zambias president siden 2011, Michael Sata, døde den 28. oktober. Det var en forvirrende tid; Det ble først meldt fra om en offisiell sørgeperiode på syv dager, før den ble omgjort til seksten. I gatene kunne man høre at den egentlige sørgeperioden skulle vare i trettito dager og en offisiell pressemelding sa at det «…ikke var lov til å smile eller feste i sorgen over tapet av President Michael Sata». Paradoksalt nok var det nesten flere smil å spore i gatene nå enn til vanlig. Om det var fordi at folk i arbeid fikk et par dager ekstra fri eller det faktum at uavhengighetsrusen etter femti år som fritt land fortsatt gjorde seg gjeldene, vet jeg ikke. Jeg tråkket i hvert fall varsomt. Den 10. november ble President Sata gravlagt. Byen var «stengt». Ingen butikker var åpne, det var nesten ikke folk å se i gatene og for første gang siden jeg kom kunne det nesten se ut som at det var overtall av hvite mennesker i Livingstone. De lokale var hjemme og fulgte begravelsen på TV eller radio og brukte dagen til å gjøre minst mulig. Jeg og Håkon benyttet derimot dagen til å følge med på begravelsen over nettet og å skrive eksamen på kontoret. Vi hadde akkurat kommet fra byen der vi hadde funnet oss noe så sjeldent som en åpen restaurant, da vi bestemte oss for å ta en kjapt dobesøk før vi skulle begynne med eksamensarbeidet. Kontoret ble forlatt ulåst i et par minutter og vi ante egentlig kun sorg og menneskelighet på denne dagen. Da jeg satte meg ned på pulten og oppdaget at det ikke lenger var noen PC der jeg sist la den, mistet jeg fatningen. En slags panisk reaksjon meldte sin ankomst og jeg løp ned for å sjekke om sikkerhetsvaktene ved utgangen hadde sett noe. De var åpenbart preget av at det var helligdag og satt og halvsov på stolene sine. Jeg innså raskt at jeg kunne se langt etter både PC og eksamensoppgaven min. Dagen etter dro jeg til politistasjonen og meldte fra om tyveriet, uten at de kunne hjelpe meg. Siden den tid har jeg blitt en mester på backup og låsing av dører.

I tillegg til å være med i utvekslingsprogrammet Youth Sport Exchange Program (YSEP) tar jeg også påbyggingsstudiet «Idrett, kultur og utviklingssamarbeid» på NIH. Det fungerer ved at jeg skriver tre hjemmeeksamener og har en uke på University of Cape Town i løpet av året. Studieuka i Cape Town fungerte ved at vi hadde forelesinger Mandag til Fredag og en muntlig eksamen på Lørdag. Vi var innlosjert på campusen tilhørende universitetet og fikk servert tre måltider om dagen.